| Nordre Land skytterlags historie er eldre enn DFS. Allerede fra 1875-åra finnes det i Det Frivillige Skyttervesens arkiv dokumentasjon
for at det eksisterte et skytterlag som het Land Nordre, med H. Røen som formand. Fra 1879 skifter laget navn til Land skytterlag.
I 1882 blir Land skytterlag nedlagt.. Land Nordre kommer igjen 1885 og eksisterer som et middels stort lag til det i 1913
forsvinner. Da blir laget lagt ned med baneproblemer som begrunnelse.
I denne første tida var det framsynte menn(ja, for det var bare menn som drev skyting) som drev skyttersaken i Land. En av
dem var Johan Enger. Odelsgutten til Enger Gård som kappet av seg høyre hånd i hakkelsmaskina som 15åring.
Skytterhøvding
Det er med en solid posjon stolthet vi registrerer at skytterhøvdingen Johan Enger figurer som formann i 1879-80. Det var
hos oss han skjøt sine første skudd. Det var her han la grunnlaget for det som senere skulle bli et lysende kapittel i historien
til Det Frivillige Skyttervesen.
Men det var Gjøvik & Brusveen som senere hadde ham i sin midte, selv om han var landing i sinn og skinn. De som kan sin skytterhisotrie
vil vite at han var sterkt medvirkende til at Det Frivillige Skyttervesen ble opprettet ved Stortingsvedtak i 1893. De vil
også vite at han opprettet Norma Patronfabrikk, og sto sentralt da Raufoss Ammunisjonsfabrikk ble etablert. Som redaktør i avisa Samhold benyttet han også sin påvirkningskraft til unions-oppløsningen
i 1905. Det var også han som grunnla og utga Norsk Skyttertidende.
I følge Skytterkontorets protokoller var laget lagt ned i perioden 1914 - 1948. Men vi vet at det var skytebane på Aurevollen
ved Kolsrud på øvre Østsinni som ble brukt. Det var også bane på Nordsinni på 20- og 30-tallet uten at vi idag vet så mye
om aktivitene i årene før krigen. Ihvertfall var ikke laget vårt aktivt I DFS-registrene.
Skytterhøvding:Johan Enger var
landing, og hadde formannsvervet
i Land Nordre skytterlag i 1883.
Opprop
Etter krigen blomstret skyttersaken voldsomt. Også i Nordre Land samlet troppene seg. 29. des. 1947 møttes en gruppe interessemenn
på Dokka Hotell for å gjenreise Nordre Land- og Nordsinni skytterlag. Årsaken var først og fremst mangel på bane i sentrale
deler av kommunen, spesielt manglet HV bane for sine aktiviteter. Møtet resulterte i et opprop som var undertegnet av: Gudbrand
Tokerud, Einar Skappel, H. Jemtland, Hermann Haraldsen, Olaf Myrstuen, Helge Gjeilhaug, Leif A. Wien og Nils Jordet.
Dette var videre tiltrått av Odd Brekke(ordfører), Johannes Karlstad(banksjef), Knut Rogne(lensmann), Asmund Enger, Hans Gjefle,
Emil Bergehagen, Gustav Granseth, Olaf Lillejordet, M. O. Haldsrud, Odd Furuseth, Karl Hovelsrud, Arne Svendsrud, Lars Enger,
Syver Akervold.
Opp og ned
På sommeren 1948 ble så utbyggingen av skytebanen påbegynt der Tonlia boligfelt i dag ligger. Der ble det bygd en tidsmessig
skytebane med fire skiver på 600 meter, 15 skiver på 300 meter og 10 skiver 100 meter. Dermed fikk HV sin samlingsplass for våpeninstruksjon og øvrige øvelser. I
skytterlaget som nå var reorganisert som Nordre Land skytterlag, skjøt også aktivitetene fart. Mange var aktive, og laget
blomstret dog uten at det ble noen store sportslige prestasjoner.
Men laget fikk ansvaret for samlagsmesterskap i baneskyting i 1958, da Kjell Engelien fra Gjøvik & Brusveen ble mester. Aktivitene
holdt seg på et solid nivå framover 50-tallet, men dalte utover 60-tallet. Det var flere årsaker til denne utviklingen. Ikke
minst skjøt boligutbyggingen fart i Dokka sentrum, og laget la etterhvert restriksjoner på bruken av banen der bebyggelsen
formelig krøp innpå standplass og anvisergraver.
Oppblomstring: Skyttersaken blomstret oppi årene etter den andre
verdenskrig også hos oss. Her fra Skytingen Dag midt på 50-tallet.
Ny vår
I 1971/72 ble det så inngått avtale om grunn til ny skytebane i Djupådalen, samtidig som det gode samarbeidet med HV lå i
bunnen da anleggsleder Oddvar Olsen slapp buldozeren løs for å ta det første -spadetaket - 1. September 1972. I dagboka hans
står timelistene til både HV-mannskaper og frivillige personell. Den viser at det gikk med 835 timers arbeid i 1972. Deretter
gikk hele 1973 med til videre utbygging, og i juni 1974 ble de første skuddene avfyrt på den nye banen.
Sankt Hans-helga i 1975 var det så duket for åpningsstevne i form av samlagsmesterskapet for Opland skyttersamlag - et stevne
som torpingen Ole Randen vant etter omskyting med Oddvar Staxrud fra Tingelstad.
Neste utbyggingstrinn var skytterhuset som også kom i stand etter stor dugnadsinnsats og ditto velvilje fra HV. Vi hadde et
tidsriktig skytebaneanlegg.
Kongelig eksplosjon
Deretter fikk vi til fulle sanne holdbarheten i ordspråket om at; har en klave, får en ku. Og "kua" kom i form av en sportslig
oppblomstring som vel savner sidestykke i skytter-Norge. Fra 1980 til 1984 fikk vi to store kongepokaler, en liten(småkonge)
og tre prinsekanner(Henrik Døhl prins 1980, Bjørn Solberg prins 1981, Kåre Høitomt prins 1982, Bjørn Solberg konge 1983 og
1984). Ikke en gang Oslo Østre kan matche det på sitt beste.
Kongelig trio: Da den nye bane var ferdig eksploderte de sportslige prestasjonene. Denne trioen (fra venstre) Henrik Døhl, Bjørn Solberg
og Kåre Høitomt sikret tre kongepokaler og tre prinsekaanner og et Aftenspostens Sølvfat fra 1980 til 1984
I fotsporene til disse tre fulgte en hel hær av gode ungdomsskyttere som under Landsskyttrstevnet I 1985 sikret hele 11 mesterskapsmedaljer(deriblant
et NM-gull i feltskyting)
Fra 1980 til 1994 hadde vi minst en representant på kongelaget under Landsskytterstevnenes avslutning.
Norgescupen ble innstiftet med sterk medvirkning av den foran nevnte kongelige trioen vår. Anført av Bjørn Solberg og Kåre
Høitomt ble de også sterkt preget av Nordre Land de første årene. Vi tok også på oss den første finalen for de beste i norgescupen.
Fortsatt, 20 år etter eksplosjonen blomstrer prestasjonene.
I 2000 fikk vi vår første nordiske mester, da Ola Tore Dokken vant feltskytingen i nordisk. Ola Tore Tok også en lenge etterlengtet
kongetittel på landsskytterstevnet i Sandnes 2004.
Arrangementsmessig har vi hatt mange tilbud. Først hadde vi vårt årlige Landingsstevne, deretter kompletterte vi med både
Vekterstevnet med avsluttende omgang, og et Landingsstevne i feltskyting, før vi i 1987 kokte alt sammen til Norges nest største
skytterstevne, Fløyterstevnet. Dette samler årlig seks til åtte hundre skyttere til både bane og feltskyting, stang og stuper.
Ledere
Følgende ledere er registrert siden starten: 1875-76: H. Røen, 1877-78: E. Rognerud, 1879-80: Johan Enger, 1881: H. Koldsrud,
1882: O. Nilsen, 1883-84: Nedlagt,1885: P. Aadnes, 1886: ??, 1887: T. Alm, 1888: O. Kolterud, 1889-93: K. Koldsrud, 1894-97:
H. Gjefle, 1898_99: O. Gjefle,1900-01: L. K. Stomlien, 1902: B. Koldsrud, 1903-05: ??, 1907: H. E. Skjager, 1908: H. Hagen,
1909-10: ??, 1911: H. Gjefle, 1912-13: H. Chr. Dalby, 1914-47: Nedlagt, 1948-49: Mikkel Bardalen, 1950-52: Gustav Granseth,
1953-54: Sigurd Dahlby, 1955: Gustav Granseth, 1956-57: Håvard Kolsrud, 1958-60: Gudmund Munkelien, 1961-63: Jørgen Skogen,
1964-65: Håvard Kolsrud, 1966-67: Ragnar Dahlby, 1968-71: Oddvar Olsen, 1972-82: Per Emil Schee, 1983-85: Svein O. Furuseth,
1986-98:Hans Erik Slette, 1999-2005:Georg Svendstad, 2006- : Grethe Stensvold, 2007- : Knut Arild Schjørlien.
|
