Her er litt historikk om Romsdal skyttersamlag....

Her er litt historikk om Romsdal skyttersamlag....
Del

Her er litt historikk om Romsdal skyttersamlag. Kilder: Velvillig bistand fra skytterkontoret v/ Guri Enerud. Hun har skannet sider fra boka ” Skyttersaka i Norge.” ( Nynorskutgaven fra 1932.) (Bokmålsutgaven kom i 1926.) Og så har jeg hentet stoff fra den første møte protokoll, som er påbegynt etter krigen.

Møre og Romsdal folkevæpningssamlag vart skipa og skriv seg fra 22.januar 1882. Da møttest sendemenn fra Nesjestranda, Mittetdalen, Rauma og Vågstranda skytterlag på Veøy for å planlegge ” opprettelse af et af Centralforeningen uafhængig folkevæpningssamlag for Romsdal amt ”. De vedtok enstemmig at de fire skytterlaga skulle gå sammen i et slik samlag med navnet Romsdal folkevæpningssamlag, og at styret for Nesjestranda skytterlag skylle være midlertidig samlagsstyre. Den endelige skipinga gjorde de på et møte i Molde. Med de 4 laga som satte det hele i gang, møtte det ombud fra flg. lag: Kristiansund, Molde, Skodje, Battenfjord, Eikisdal, Skaala, 17.mai, ( Gjermundnes um Vestnes ) og Tjelde. Fredøy og Todal var ” innmelde ” men sende ingen. Formann i fellesstyret O. Five satte fram forslag om å bruke navnet Møre folkevæbningssamlag. Dette ble enstemmig avvist av møtet. J.Kleven satte fram forslag om navnet ” Mørenes og Romsdals folkevæbningssamlag. ” Dette navnet ble vedtatt brukt med 14 mot 11 stemmer.

O. Møllerop satte fram forslag om å bruke 5 delt skive. Forslaget falt med 4 stemmer. Møtet ville heller ikke ha 10 delt skive. 9 delt ble vedtatt med 15 mot 10 stemmer.

Ved valget ble J. Kleven valgt til formann med 15 stemmer. Til ”medstyrere,” (styre – medlemmer, ) stortingsmann og bankstyrer O. Jullum. 23. O. Ødegård. 22. J. Fylling. 19. og O. Møllerop. 10. Til kasserer, fylkeskontorist W. Børresen, senere lensmann i Vestnes, stortingsmann fra 1892 – 1906. J. Kleven ble gjenvalgt som formann i 1883 og 1884. Det var slik at valgene gjaldt fra midtsommer til midtsommer. Det vil si at ved ombuds møtene tok de nyvalgte over med en gang.

Det ble også vedtatt å arrangere samlagsskytterfest i Eidsvåga, men da det var uråd å finne ” Skydeplads ” der, ble festen lagt til Eide i Bolsøy. 102 skyttere deltok.  Dette var første arbeidsåret, 1882.

Av forskjellige grunner blei det ingen fylkesfest i 1883. men da det var representantmøte på Vestnes 16.juli, bad Molde skytterlag inn til premieskyting som det deltok 70 skyttere i.

Men de følgende år ble fylkesfesten avholdt slik: 1884. Tingvoll. 100 mann. 1885. Skodje. 1886. Kristiansund med 118 mann. 1887. På gården Årø ved Molde. 128 mann. 1888. Vatne, Sunnmøre. Bare 42 skyttere. At det var lite skyttere her ble det sagt at stedet låg avsides til og dampskipssambandet var ” ringt.”

I 1889 begynte de med ” Futerifester.”

 

Da ”Mørenes og Romsdal ”skyttersamlag var oppløst holdt utsendinger fra 14 av de 41 lagene som skulle danne Romsdal skyttersamlag møte i Molde den 2. juni 1907.Møtet ble ledet av formannen i det gamle ”Mørenes og Romsdal ”skyttersamlag, P. J. Glærum.  Til formann valgtes N. Flovikholm. Videre L. Venås, P. Berg, A. Kleve, og John Helland. Samlaget var heller stort den gang. Første året det var i virksomhet 49 lag, 1001 skyttere, 348 rifler, 74000 skudd. Dette talet gikk opp og ned år om annet. Vi kan nevne at i 1920 var det 1228 skyttere og avfyrt 97000 skudd.

På den første sidn i protokollen står det å lese:

Då dei tidlegare møtebøkene for samlaget og alle papir som formannen hadde, brann opp under tyskerane sine krigsoverfall på Molde i 1940, vert det nedanfor gjort greie for styringsføresegner o.a. etter årsmeldingane frå samlaget.

Det vart i skipningsmøtet vedteke at styret for samlaget skal vera på 5 mann med 3 varamenn. Styresmennene skal gjæra teneste i 2 år, men likeval so at det kvart år skiftesvis vert vald 2 eller 3 styresmenn. Varamenn vert valde for berre 1 år. Ombodsmøte tek kvart år avgjerd om kven av styresmennene skal vera formann. Medan styret sjølv vel varaformann.

I 1909 vart det vedtatt at det på  samlagstemna skal vere mesterskapsskyting. Pokalen måtte vinnes tre ganger før den ble til odel og eie.

På ombudsmøtet 1909 vart A. Kleve valgt til formann, og han holdt fram i ombudet til John Helland ble valgt.

Her er litt historikk om Romsdal skyttersamlag....

 

Her er litt historikk om Romsdal skyttersamlag....

Glærums premie:


Første gang P. J. Glærum ble nevnt var i 1884. Da var han aktiv 2.klasseskytter i Kristiansund skytterlag. I 1885 ble han valgt til 3. varamann i samlagsstyret.  P. J. Glærum ga en gang samlaget en pengesum som skulle settes i banken. For renta satte de hvert år opp en medalje. Han så helst den ble brukt til å ”kveika” opp unge skyttere med. I samråd med giver ble det fastsatt at det skulle settes opp ei gylt medalje til den beste mesterskapsskytteren under utskrivingsalderen. Slik ble reglene for Glærums medalje satt opp i 1945: Blir bare en skytter under utskrivingsalder med i mesterskapsskytinga, får han medalja sjølv om han ikke rekk opp til å vere med i siste skyteomgang. Men blir det flere som er med i mesterskapet uten at noen av de blir med i siste skyteomgang, skyt dei opp at mesterskapsskytinga og den som da får mest poeng samenlagt får medaljen. Og det medaljen var mye ettertraktet.

 

Enn videre kan vi se at året 1945, den 6.juli hadde det blitt avholdt styremøte i samlaget. Dette møtet var holdt i forkant av ombudsmøtet som ble avholdt samme dag. Møtene avholdt i Molde. På dette ombudsmøtet, post 2 på saklista står det protokollført: ” Ved lutdraging vart det avgjort at tenestetida for Røsok og Skare skal vere 1 år.

I årsmeldinga for 1945 ser vi at det var 45 skytterlag i samlaget.

Det var nokså vanlig at ombudsmøtet ble avholdt i forbindelse med samlagsstevnet bane om høsten og da som regel i midten av august.

Av protokollen kan vi også se at samlagstevnet 1948, måtte være et nokså stort arrangement. Her står det: Besluttedes å holde stevnet 20 – 21 og 22. august. Det blir gitt anledning for Eidsvåg skytterlag å arrangere stevnet under den forutsetning at banen blir i stand med minst 30 skiver. ” Går ut fra at dette antall er totalt på alle hold. Eidsvåg maktet å gjøre ferdig banen og fikk dermed oppdraget med å arrangere stevnet.

Videre i protokollen ser vi at det var styremøte og ombudsmøte i samlag   ved stevnet. En av sakene styret behandlet var nye medaljeregler for mesterskapet. Flg. ble protokollert: ”Det utdeles 1 gylt medalje for hvert påbegynt hundrede skyttere under stevnet. Dog ikke mindre en 2 medaljer. Stjerne til alle som har like meget som siste medalje. Forandringen skal gjelde fra og med dette stemnet. Sølvmedaljen utgår”. Dette forslaget på medaljeendring ble senere på dagen vedtatt enstemmig i sak 3. under ombudsmøtet.

Ved organisasjonmedaljeskytingen i 1948, den 8. august deltok det 251 skyttere. John B Fredsvik var beste skytter med 259 poeng. Der ble utdelt 3 gylte medaljer,  1 sølvmedalje og 12 stjerner. Når vi ser dette tenker vi på dagens skytin om organisasjonsmedalje. Bare så vidt noen vil skyte. Året etter, i 1949 deltok 274 skyttere. Rart å tenke på hvor mange som deltar i dag i forhold til 1948. Ja slik kan vi ta side for side i protokollen og dette var en liten del. Burde vert noen som har peiling på og kunne skrevet en bok eller skrift om Romsdal skyttersamlags historie.